Asbjørn Mitusch
22. jan 2026 | 2 min read
I praksis betyr laderetten (Borettslagsloven § 5-11 a og Eierseksjonsloven § 25 a) at alle som har egen parkeringsplass i borettslaget eller eierseksjonssameiet – forutsatt styrets samtykke – har rett til å sette opp ladepunkt for elbil ved parkeringsplassen. Samtykke kan bare nektes dersom det foreligger saklig grunn.
På samme måte kan de som har rett til å parkere på eiendommen, men som ikke har egen plass, kreve at det etableres ladepunkt for elbil. Styret kan også her bare nekte dersom det foreligger saklig grunn. Men hva er egentlig en saklig grunn?
Det finnes i utgangspunktet bare noen få grunner som kan regnes som saklige, og de vil sjelden være relevante. Nedenfor følger en omfattende, men ikke nødvendigvis komplett, liste over saklige grunner til å nekte etablering av ladepunkter. Under hvert punkt har vi lagt til vår kommentar:
Den elektriske infrastrukturen (fellesanlegget) tåler ikke belastningen.
Dette kan ofte løses ved å benytte et styringssystem som støtter lastbalansering. CURRENT tilbyr et slikt system, skreddersydd for borettslag.
Økt brannfare (må dokumenteres av fagkyndig).
Dette er ikke lenger et relevant argument. Forskning viser at elbiler ikke utgjør større brannrisiko enn fossile biler. I tillegg har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) uttalt seg om saken.
Kostnadene for den enkelte beboer i borettslaget overstiger en halv G.
Det finnes flere måter å holde kostnadene til elbillading på et fornuftig nivå, blant annet ved å bruke lastbalansering for å eliminere behovet for oppgraderinger av den elektriske infrastrukturen. I tillegg kan et styringssystem enkelt settes opp slik at brukerne av ladeanlegget betaler alle kostnadene knyttet til dette.
Det finnes ingen egnede plasser på fellesarealet.
Dette kan være et reelt argument.
Etablering av felles ladeanlegg
Dersom borettslaget setter opp fellesladere, faller retten til å etablere eget ladepunkt bort.