DC-lading

Hva er DC lading?

DC-lading står for "direct current electric vehicle charging" på engelsk, og på norsk kan det kalles "likestrøm-lading for elektriske kjøretøy." Dette er en av de to vanligste metodene for å lade elektriske kjøretøy (EV), den andre er AC-lading.

Her er noen nøkkelpunkter om DC-lading:

  1. Høy ladehastighet: DC-lading gir vanligvis mye raskere lading enn AC-lading. Dette gjør det ideelt for lengre reiser og situasjoner der du trenger rask opplading.

  2. Direkte tilgang til batteriet: Med DC-lading går strømmen direkte til elbilens batteri uten behov for omforming. Dette gir høyere effektivitet og raskere lading.

  3. Vanlig på offentlige ladestasjoner: DC-ladere er vanligvis funnet på offentlige ladestasjoner, inkludert hurtiglading og superlading-nettverk som Tesla Superchargers.

  4. Større ladekapasitet: DC-ladere har vanligvis større kapasitet enn AC-ladere, noe som gjør dem egnet for elbiler med større batterier og høyere ladebehov.

  5. Kostbarere infrastruktur: Implementeringen av DC-ladestasjoner kan være dyrere enn AC-ladestasjoner, noe som kan påvirke kostnadene for elbilinfrastruktur.

DC-lading er spesielt gunstig for elbilister som trenger rask opplading under lengre reiser, for eksempel på motorveistopp eller langs hovedveier. Det er viktig å merke seg at de fleste elbiler kan lades med både AC- og DC-ladere, og valget av ladehastighet avhenger ofte av tilgjengeligheten av ladeinfrastruktur og kjøretøyets behov.

 

Hvordan fungerer DC-lading?

DC-lading for elektriske kjøretøy (EV) innebærer en prosess der vekselstrøm (AC) fra strømnettet først omformes til likestrøm (DC) før den overføres til elbilens batteri. Dette omformingssteget gjør det mulig for elbilene å motta og lagre den likestrømmen som er nødvendig for å lade batteriene.

Når du kobler til DC-ladere, får du ofte en raskere ladehastighet. Dette er fordi hurtigladeren på likestrøm har en høyere utgang og den mater strøm direkte til batteriet. Tilgjengelig strøm på nettet for DC-lading, ligger mellom 15 og 350 kW. Det kommer noen innovasjoner som presser den tilgjengelige effekten opp til 1000 kW.

En hurtigladestasjon på likestrøm, gir strøm direkte til elbilbatteriet, og omgår den interne AC/DC-omformeren. Ved å trekke på mer tilgjengelig strøm og omgå den interne omformeren, leverer DC-laderen mye raskere ladehastighet enn AC-laderen.

 

 

HVOR RASK ER DC-ladere?

Forskjellen mellom AC- og DC-lading er betydelig. AC-lading hjemme, trenger åtte eller flere timer for å fylle batteriet på elbilen. For noen kjøretøy, kan en rask DC-lader gjøre dette på en time.

Generelt finnes to eller tre «nivåer» av ladestasjoner. Dette kan du forvente av hver enkelt:

  • Nivå 1-stasjoner: Dette er de tregeste, med en effekt på opptil 1,8 kW. Dette legger ca. 11 km per ladetime til bilens rekkevidde. De fleste av disse, er AC-ladere som brukes i et hus eller en eiendom.
  • Nivå 2-stasjoner: Med strømuttak på opptil 7 kW er dette den vanligste lademetoden for offentlige tilgjengelige ladestasjoner. De kan fylle elbilen på omtrent åtte timer.
  • Nivå 3-stasjoner: Hurtigladestasjoner er tilgjengelige med strømforsyning på opptil 350 kW. Disse kan lade elbilbatteriet i løpet av minutter istedenfor timer. Mange bilmodeller blir nå utviklet for å bli fulladet på bare en time fra en nivå 3-stasjon.

Av og til vil kostnaden av på hurtiglading være høyere enn AC-lading. Men tiden spart, kan imidlertid være verdt den ekstra kostnaden.

 

VIKTIGE FAKTORER OM LADEHASTIGHET

De fleste ønsker å holde ladetidene til elbiler så korte som mulig. For å gjøre det, er det som allerede nevnt, viktig å vurdere utgangseffekten til ladestasjonen. I tillegg er det to andre faktorer som er viktige å vite.

  • Det er også en grense for hvor mye strøm batteriet kan ta imot. Hvis bilen har en grense på 50 kW, vil all strøm som leveres over dette ganske enkelt ikke lade batteriet. Nyere biler har generelt en mye høyere ladegrense.

  • Kurven for hurtiglading, er en måte å beskrive hvor raskt lading skjer i praksis i forhold til tilgjengelig strøm på batteriet. I den første fasen går ladehastigheten opp mot maksimum. Når den kommer til maksimal ladegrense, vil hastigheten avta jevnt etter hvert som batteriet fylles. Når batteriet er 80 % fulladet, faller hastigheten igjen for å forlenge batterilevetiden.

En flytur er en god illustrasjon på dette. Etter avgang stiger flyet raskt. Deretter cruiser flyet lenge i marsjhøyde. Rett før landing synker høyden raskt. Ladehastigheten på batteriet kan sammenlignes med flyhøyden.

 

Hvrodan TYPER DC-LADERE finnes det?

Det finnes fem forskjellige kontakttyper til likestrømsladere:

  • CHAdEMO – brukes hovedsakelig i Japan og på japanske modeller.
  • CCS1 – brukes i hele Nord-Amerika.
  • CCS2 – Vanlig i Europa.
  • GB/T – kinesisk laderport og -kontakt til likestrøm.
  • Tesla – Proprietær ladekontakt til Tesla.

 

SKADER DC HURTIGLADING LEVETIDEN PÅ ELBILBATTERIET?

Kort fortalt, nei. Selv om bruk av hurtiglading kan forkorte batteriets levetid, er forskjellen mellom DC og AC så liten at de fleste ikke vil merke det. Alle elektriske kjøretøyer leveres med et integrert batteristyringssystem (BMS). BMS overvåker batteri og lader for å holde batteriet i topp stand.

 

SAMMENDRAG AV DC-LADING

Her er oppsummeringen av de viktigste punktene ovenfor:

  • DC-lading bruker vekselstrøm (AC) fra strømnettet først omformes til likestrøm (DC) før den overføres til elbilens batteri.
  • DC-lading er raskere fordi det er mer strøm tilgjengelig. Strømmen leveres også direkte til batteriet i bilen.
  • For de fleste kjøretøy, kan DC-lading gi opptil 80 % av batteriets rekkevidde i løpet av en time.
  • Hurtiglading med likestrøm skader ikke elbilene eller batteriene.
Dette er de viktigste punktene. Hvis du fortsatt har utestående spørsmål, kan du sjekke ut resten av ordlisten for flere definisjoner i ladebransjen for elbiler.