Med verdens øyne som følger nøye med og lærer, fortsetter Norge å lede an i adopsjonen av elbiler. I november 2021, var 73,8% av nybilsalget i Norge 100% elektriske. Kombinert med plug-in hybridbiler, som utgjør 21,1% av nybilsalget, er det totale antallet elektriske kjøretøy nesten 95%.
I tillegg er det ikke bare biler som har blitt grønne i Norge: det er busser, sykler, tog og trikker. Elektrisk mobilitet har satt seg dypt i folkesjela, som ifølge Time Magazine, gikk fra en markedsandel på 1% til 65% for elektriske biler og plug-in hybridbiler på bare ti år – alt takket være myndighetene.
HVA GJØRES ANNERLEDES I NORGE?
Aktiv deltakelse og lederskap fra myndighetene på veien mot større adopsjon av elbiler har vært nøkkelen for Norge. Noen av insentivene som gjør det mulig for at dette fungerer så godt er:
- Avgiftsfritak på elbiler .
- Avgiftsøkninger på bensin- og dieselbiler (fossilbiler).
- Forbud mot nye bensin- og dieselbiler fra 2025.
Det viktigste er imidlertid tydeligheten i denne politikken. Norske myndigheter har vært nøye med å skissere intensjonene grundig og fjernet all usikkerhet.
Hvor raskt myndighetene har jobbet for å utforme disse endringene, henger direkte sammen med hvor effektive de har vært. Elektriske kjøretøy er dyrere å produsere enn bensin- og dieselbiler, derfor senker myndighetene elbilprisene ved å kutte avgifter.
Ifølge Reuters har Svein Roald Hansen, talsperson for Arbeiderpartiets skattepolitikk, presisert at dette gjelder alle nye elbiler, ikke bare de rimeligste, han sier: «Jo dyrere bilen er, desto større blir subsidieringen. De siste årene har vi fått mange nye modeller… det er mye å velge mellom for de som fortsatt ønsker å kjøpe bil mens det er momsfritak.»
Norske myndigheter brenner for at elbiler fullt ut skal erstatte bensin- og dieselbiler. Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening, sa i en uttalelse: «Norge viser hele verden at elbilen kan erstatte bensin- og dieseldrevne biler og være et viktig bidrag i kampen for å redusere CO2-utslippene.»
Norge har 25% merverdiavgift, en karbonavgift som nærmer seg 20% og mindre tilleggsavgifter for vekt, NOx og bilavhending. Ringvirkningen av dette er at elektriske kjøretøy blir rimeligere enn bensin- og dieselbiler.
Et ekstra unikt trekk med hvordan det fungerer i her i landet, er at det aller meste av kraften kommer fra fornybare kilder. Norge har vi brukt vannkraft siden slutten av 1800-tallet, noe som betyr at grønn elektrisitet er dypt forankret i folkesjela.
Etter hvert som moderniseringen og utviklingen har gått sin gang, har fokuset på bærekraft gått hånd i hånd med utviklingen. Vi har rundt 1500 vannkraftverk her i landet, og de står for 96% av all elektrisitet. Med energien som allerede er avkarbonisert i Norge, og drivkraften bak overgangen til grønne kjøretøy, er vi et godt eksempel for en verden som prøver å komme på tilsvarende nivå.
HVORDAN ER SAMMENLIGNINGEN TIL ANDRE LAND
Norge er et lite land, men norsk politikk har gjort elbiler rimeligere enn i andre land. I tillegg til å redusere avgiften på elbiler, kan en bilkunde i Norge kjøpe en elbil til omtrent samme pris som en bensin- eller dieselbil, mens kundene i andre land må betale mye mer for den siste elbilteknologien. Mange andre land jobber imidlertid kontinuerlig med å forbedre infrastrukturen og oppmuntrer overgangen til elbiler.
I USA beveger de seg nærmere adopsjon av elbiler. President Joe Biden har godkjent en regning på 7,5 milliarder dollar til ny infrastruktur mot byggingen av et landsdekkende ladenettverk. I tillegg, lovet General Motors, 30 nye elbilmodeller i USA innen 2025 i reklamepausen under siste Super Bowl.. Det er en solid start, men det trengs politiske endringer for å påvirke reelle endringer.
Land som Sverige og New Zealand, har gjort imponerende fremskritt med innføring av ny elbilavgift. EU-markedet infiltreres gradvis av plug-in-hybrider og fullelektriske kjøretøyer. Salget av nye elbiler økte fra 700 kjøretøy i 2010 til rundt 550 000 i 2019. I 2020 utgjorde registreringer av elbiler 11% av alle nyregistrerte personbiler.
Samme år økte andelen helelektriske kjøretøy i Europa sammenlignet med året før, særlig i Skandinavia. Tyskland, Frankrike og Storbritannia sto for rundt 60% av de totale nyregistreringene av elbiler, og Storbritannia gjør andre viktige grep mot en grønnere fremtid, inkludert forbud mot salg av nye fossilbiler fra 2030. På dette tidspunktet, håper britiske myndigheter at én av tre biler er elektriske, den nåværende statistikken er én av 100.
I andre land er debatten pågående og noen har gjort visse fremskritt, men de har en lang vei å gå for å ta igjen Norge.
HVORFOR HENGER ANDRE LAND ETTER?
«Vi må prioritere ladeinfrastrukturen for at vi skal klare å utvikle oss fra den ganske spesifikke adopsjonen vi har for øyeblikket til masseadopsjon», fortalte Alex Smith, administrerende direktør for Volkswagen Group UK, til The Guardian. «Og vi er ikke der ennå.»
Smith og andre eksperter, sier at den viktigste grunnen til at den utbredte adopsjonen av elbiler ennå ikke har skjedd i Storbritannia, er mangelen på et bredt, pålitelig ladenettverk. Dette har imidlertid ikke vært til hinder for kjøp av elbiler, salget sto for litt under 12% i 2021, men det betyr at det allerede er et gap mellom de som kjøper elbiler og infrastrukturen.
Noen områder i Storbritannia har tilgang til vesentlig flere ladere enn andre steder. Det er ikke bare antallet ladere, men også påliteligheten og hvor raskt de lader. Av og til er laderne rett og slett ute av drift eller utilgjengelige, noe som kan sette elbilistene i vanskelige situasjoner, og dette er fortsatt en massiv hindring for innføringen. I starten av 2022, var det 28 375 offentlige tilgjengelige elbilladere i Storbritannia – hvorav bare 5 156 hurtigladere som kan lade med 50 kW+.
I Nederland, et land som er betydelig mindre enn Storbritannia, fantes 66 665 offentlige ladere i november 2021. I Tyskland var det 44 538. Bestemmelsene er et problem i mange land, og myndighetenes plan for å sørge for at virksomheter med store parkeringsplasser i Storbritannia må installere minst én elbillader, er forsinket. På toppen av dette, ble tilskuddet for elbiler kuttet to ganger i fjor, noe som gjorde elbiler enda dyrere for bilistene.
Eksperter mener at det kreves store investeringer på infrastruktur fra britiske myndigheter, for å klare målet om å forby nye bensin- og dieselbiler innen 2030. Ifølge The Guardian, sa presidenten for AAA, Edmund King, at: «Selv om det er gjort store fremskritt, er det fortsatt mye å gjøre for å overbevise bilistene om antallet, og ikke minst påliteligheten til ladestasjonene.» Som svar på kritikken, er det nå lovet en tidobling av britiske ladepunkter, noe som vil bringe tallet opp i 300 000 innen 2030.
Europa forventes å ha rundt 130 millioner elbiler på veiene innen 2035, men det trengs rundt 65 millioner ladere for å støtte det antallet.
I tillegg til mangel på klare retningslinjer fra myndighetene, er nettkapasiteten et annet problem i noen land, spesielt i Storbritannia og Tyskland. Mange nasjoner er delvis avhengige av gass for å dekke energibehovet, mens Norge er nesten helt avhengig av elektrisitet – hvorav mesteparten er fornybar – noe som gir oss en annen fordel. Det aldrende strømnettet i andre land kan få problemer etter hvert som adopsjonen av elbiler fortsetter å vokse, der nettet ikke takler strømtoppene som forårsaker ustabilitet.
I tillegg ligger store deler av verden langt etter Norge når det gjelder fornybar energi. I USA i 2020, utgjorde fornybare energikilder ca. 12,6% av det totale energiforbruket. Samme år leverte fornybar energi 43% av kraften som brukes i Storbritannia, og prosentandelen i Europa varierer fra 10,7% på Malta til 83,7% på Island. Uten hjelp fra fornybar energi - med fare for å høres ut som hakk i plata, så handler det om politikk - vil mange land slite med å tilpasse seg dette skiftet.
HVA KAN VI LÆRE AV ELBILADOPSJONEN I NORGE?
Mange mangler tillit til at myndighetene klarer å ta de riktige valgene og gi riktig veiledning. En spørreundersøkelse utført av RSC, avdekket at 63% av britiske bilister ikke er sikre på om britiske myndigheter klarer å tilrettelegge en god nok infrastruktur innen 2035. Undersøkelsen avdekket også, at til tross for at nye bensin- og dieselbiler forbys innen 2030, og hybrider forbys innen 2035, har 34% ingen intensjoner om å kjøpe et fullelektrisk kjøretøy de neste ti årene, noe som tyder på at de har liten tro på at myndighetene klarer innfri de løftene som er gitt.
46% føler at de ikke har nok informasjon til å ta en informert beslutning om fremtidige bilkjøp. 57% er bekymret for mangelen på muligheter for å resirkulere elbilbatterier, og 63% støtter at myndighetene finansierer nødvendige resirkuleringsanlegg. Det er avgjørende at man har gode insentiver til å få til dette skiftet.
Spørreundersøkelsen fremhever mye frykt og usikkerhet, forverret av mangel på tydelig informasjon og veiledning, feilinformasjon og liten konkret grunn til å tro at verden vil være klar for de store endringene myndighetene foreslår. Ledere over hele verden bør se til nasjoner som Norge for inspirasjon om hvordan tydelighet og strenge retningslinjer kan føre til endringene de har satt som mål.
HVILKEN ROLLE SPILLER TEKNOLOGIEN
Noe som vil utgjøre en stor forskjell i hvordan elbilteknologien brukes, er smartlading. Den intelligente styringen av hvordan elbilen lades, kommer fra smartlading. I Norge tar smartlading sikte på kutte strømtoppene, dette reduserer belastningen på nettet når forbruket topper seg, for eksempel mellom kl. 17-18, når alle kommer hjem fra jobb. I Storbritannia eller Tyskland, der strømnettet er mindre robust, vil smartlading sannsynligvis være helt nødvendig.
For en norsk by med 50 000 innbyggere, hvis alle som bor der har elbil, vil kostnaden for investering i det lokale strømnettet være anslagsvis to milliarder kroner. Med smartlading er investeringskostnadene lik null. Selv for Storbritannia, som har et nett med mye lavere kapasitet, kan smartlading redusere investeringen med minst 90%. Uten smartlading, er det ikke sikkert at den utbredte adopsjonen av elbiler er gjennomførbart i det hele tatt, selv i høyt utviklede land.
Smartlading må også støttes av den åpne ladeprotokollen (OCCP), som standardiserer hvordan elbilladeren snakker med styringssystemet til ladepunkene. Det gir bedre kundeopplevelse og datainnsamling, noe som muliggjør nøyaktig rapportering og funksjonalitet av høy kvalitet.
I CURRENT anbefaler vi på det sterkeste at maskinvareprodusenter av ladebokser søker om OCCP-sertifisering, ellers kan nøkkelfunksjonaliteten gå tapt eller bli altfor forenklet. Vi er helt sentrale i elbilbevegelsen, lokalisert i Norge og årelang teknologikompetanse, og vi vet hvordan fremtiden for elbiler vil se ut. Standardisering av elbilladere og programvare gjennom OCCP, har en tydelig dominoeffekt: OCCP-sertifisering betyr flere smarte ladere på offentlige ladestasjoner, noe som tilrettelegger den infrastrukturen elbiler trenger. Dette kan åpne for større adopsjon av elbiler.
Mens Norge leder an i elbilrevolusjonen, må andre nasjoner vente på myndighetene, lidenskapen for fornybar energi og engasjementet for bærekraftige mål. Uten tro på disse faktorene, klarer vi ikke den grønnere fremtiden vi desperat trenger – men vi kan oppnå en langt lysere framtid med de rette intensjonene.
